Hva skjer i hjernen når vi sover?

Introduksjon

Søvn er en nødvendighet for menneskekroppen, og hjelper oss med å gjenopprette energinivåene våre og forberede oss til nye oppgaver og utfordringer. Det er en kompleks prosess som involverer hjernen vår og andre organer og systemer i kroppen vår. Gjennom en god natts søvn kan vi forvente å våkne opp følelsesmessig restituert og mentalt skjerpet. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva som skjer i hjernen vår når vi sover.

I de senere årene har forskning på søvn og drømmer økt og gitt oss en dypere innsikt i hvordan hjernen fungerer og påvirkes av søvn. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige stadier av søvn, inkludert REM-søvn og non-REM-søvn, og se hvordan hjernen vår reagerer under disse stadiene. Vi vil også se på effektene av dårlig søvnkvalitet på hjernen, inkludert kognitiv svekkelse, økt risiko for psykiske sykdommer og fysiske helseproblemer.

Men før vi går videre i detalj om søvn, la oss først ta en titt på drømmer. Visste du at drømmer kan gi oss verdifull informasjon om vår mentale tilstand, våre følelser og indre konflikter? I en annen artikkel på nettstedet vårt kan du lære mer om drømmer, inkludert funksjonen de har i hjernen vår, de vanlige trekkene ved drømmer og hvordan følelser spiller en rolle i drømmene våre. Klikk her for å lese mer om drømmer i hjernen.

Stadier av Søvn

For å forstå hva som skjer i hjernen når vi sover, er det først viktig å se på de ulike stadiene av søvn. Det er to hovedkategorier av søvn, Non-REM-søvn og REM-søvn. Disse stadiene foregår i sykluser gjennom natten og påvirker kroppen og hjernen på ulike måter. Mens noen stadiene er assosiert med dyp hvile, er andre stadier forbundet med drømmer og høyere hjerneaktivitet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike stadiene av søvn og hva som skjer i hjernen i hver av dem, samt hvordan dårlig søvnkvalitet kan påvirke hjernen vår negativt. Hvis du vil lære mer om drømmer og deres funksjoner i hjernen, kan du sjekke ut denne artikkelen.

REM-søvn

REM-søvn, også kjent som «rapid eye movement»-søvn, er en av de mest fascinerende fasene av søvn. Dette er fordi det er i denne fasen at hjernen vår er mest aktiv og drømmer oppstår. REM-søvn kan variere fra noen få minutter til så mye som en time i løpet av hele søvnen, og det kan gjenta seg gjennom hele natten.

I REM-søvn, opplever vi en høy grad av kroppslammelse som gjør at vi ikke beveger oss mye i løpet av natten. Dette gjelder imidlertid ikke for øynene våre, som kan bevege seg raskt frem og tilbake. Dette er grunnen til at det kalles «rapid eye movement». Under REM-søvn er mange deler av hjernen vår også meget aktive, inkludert frontal cortex, hippocampus, og amygdala. [1][2]

Frontal cortex: Dette er det området av hjernen som er ansvarlig for vår tenkning og bevissthet. I løpet av REM-søvn, er dette området aktivt, og det er antatt at denne aktiviteten er knyttet til drømmebevissthet. REM-søvn kan anses som en tilstand av lavere bevissthet enn når vi er våkne, men ikke så lav at vi er helt ute av stand til å oppleve verden.

Hippocampus: Dette er et annet område av hjernen som er aktivt i løpet av REM-søvn, og spiller en viktig rolle i dannelse og lagring av minner. Noen forskere tror at dette området av hjernen er hva som gjør det mulig å drømme om tidligere hendelser, noen ganger referert til som «døydige drømmer».

Amygdala: Dette er et område av hjernen som er involvert i behandling av følelser. I REM-søvn er dette området av hjernen veldig aktivt. Dette kan forklare hvorfor vi noen ganger kan oppleve intense emosjonelle reaksjoner i våre drømmer.

Overall, REM-søvn er en av de mest kritiske fasene av søvn for vår mentale helse. Det spiller en viktig rolle i vår evne til å konsolidere minner og behandle følelsesmessige opplevelser. Dessuten kan det hjelpe oss med å danne kreative løsninger som ville vært vanskelig å finne når vi er våkne.

Eksterne lenker:

• Hva er nevrovitenskapens syn på drømmer?
• Hvordan påvirker ytre faktorer drømmenes innhold?
• Kan vi kontrollere drømmer?

Referanser:

1. Peever JH, et al. «The many colours of REM sleep.» Nature Reviews Neuroscience. 2021;22(5):273-288.
2. Siegel JM, et al. «Do all animals sleep?» Trends in Neuroscience. 2008;31(5):208-213.

Non-REM-søvn

Non-REM-søvn er en fase av søvn der hjernen er mindre aktiv sammenlignet med REM-søvn. Denne fasen kan deles inn i tre stadier. Først har vi stadium 1, som er overgangsfasen fra våkenhet til søvn, og varer bare noen minutter. Her kan man føle at man sover lett, men man kan bli lett vekket. Deretter kommer stadium 2, som varer i omtrent halvparten av hele søvnperioden. I løpet av dette stadiet senkes kroppstemperaturen og hjertefrekvensen. Hjernen begynner å produsere langsomme bølger kalt theta-bølger. Musklene slapper av, og man beveger seg mindre i søvne. Til slutt har vi stadium 3, også kjent som dyp søvn, som vanligvis varer i omtrent en tredjedel av søvnen. Dette er den fasen der kroppen restituerer og vev bygges opp. Hjernen produserer da hovedsakelig langsomme bølger kalt delta-bølger.

Mens hjernen er mindre aktiv i denne fasen, er det fortsatt noen prosesser som foregår. Hjernen behandler og konsoliderer minner og informasjon fra dagen som har gått. Immunforsvaret restituerer, og vev repareres. Det er også i denne fasen man kan ha drømmer som er mindre intense og mer logiske sammenlignet med drømmene i REM-søvn. Noen studier antyder også at man kan trene på å huske drømmer bedre i denne fasen ved å repetere spesifikke tanker og bilder før man legger seg.

Selv om hjernen er mindre aktiv i non-REM-søvn, er det likevel viktig for både fysisk og mental helse. En god natts søvn med tilstrekkelig mengde dyp søvn kan bidra til en bedre helse, mens man kan få problemer med kognitiv funksjon, humør og fysiske helseproblemer med dårlig søvnkvalitet. Det er derfor viktig å ha en god søvnhygiene for å sikre at man får tilstrekkelig dyp søvn for å styrke både kropp og sinn. For mer informasjon om drømmer og hva de kan fortelle oss, kan du se på artikkelen om hva drømmene våre kan fortelle oss.

Overgangen mellom stadier

Når vi sover, beveger hjernen vår seg gjennom forskjellige stadier. Det er vanlig å tenke på søvn som en tostadiemodell: REM og non-REM søvn. Men i virkeligheten er søvn mer kompleks enn det. Overgangen mellom stadier er også en viktig del av søvnen.

Overgangen fra våkenhet til søvn: I de første minuttene av søvn er hjernen vår vant til å være våken, så den går sakte fra våkenhet til den første fasen av non-REM søvn. Denne overgangen skjer gradvis, og hjernen vår begynner å produsere langsomme bølger kalt theta-bølger. Disse bølgene kjennetegner begynnelsen på søvn.

• Overgangen mellom non-REM fase 1 og fase 2: I fase 2 er hjernen vår dypere inn i søvnen og vil begynne å lage korte, plutselige utbrudd av hurtige hjernemønstre kalt søvnspindler. Dette er når hjernen vår begynner å blokkere ut ytre stimuli og andre sanseinntrykk. Overgangen til denne fasen skjer vanligvis innen 10-25 minutter etter at vi sovner.
• Overgangen mellom non-REM fase 2 og fase 3: Fase 3 er den dypeste fasen av non-REM-søvn hvor hjernen vår produserer sakte bølger kalt delta-bølger. Overgangen til denne fasen betyr at hjernen vår har gått inn i en tilstand av dyp hvile og reparasjon.
• Overgangen mellom non-REM og REM-søvn: Overgangen fra fase 3 til REM-søvn skjer ca. 90 minutter etter at vi sovner. Hjernens bølger blir raskere, men musklene blir plutselig avslappet, noe som indikerer REM-søvn. Det kan også være en økning i hjertefrekvensen og pusten. REM-søvn er når hjernen blir mer aktiv, og drømmer har en tendens til å bli mer intens.
• Overgangen fra REM til fase 1 av non-REM: Overgangen fra REM til non-REM er når hjernen vår begynner å gå tilbake til stadiene av dyp søvn. Progresjonen går fra REM søvn, til fase 2, fase 3 og tilbake til ikke-REM fase 1. Dette er når kroppen vår og hjernen vår forbereder seg på å vekke igjen.

Dette komplekse samspillet mellom forskjellige hjernemønstre og faser i søvn kan gi oss informasjon om hva hjernen vår gjør mens vi sover og hvordan den restituerer seg. Noen av disse mekanismene vil vi utforske videre i neste del av artikkelen. For mer informasjon om hva drømmer kan fortelle oss om vår psykiske tilstand, kan du sjekke ut hvilken rolle følelser spiller i drømmer.

Hva skjer i hjernen vår under søvn?

Under søvn, skjer det mye i kroppen vår som vi kanskje er uvitende om. Mens kroppen hviler, er hjernen fortsatt aktiv og jobber med ulike funksjoner som har betydning for helsen vår. I denne delen av artikkelen, vil vi se på hvordan hjernen vår aktiveres gjennom søvn og virker på kroppen vår. Vi vil også se på forskjellige stadier av søvn og effektene av dårlig søvnkvalitet. Er du nysgjerrig på om det er mulig å trene hjernen vår under søvn? Klikk her for mer informasjon om dette.

Hjernen jobber fortsatt

Hjernen jobber fortsatt mens vi sover, selv om det kan virke som om den er i «hvilemodus». Faktisk går hjernen gjennom annerledes aktivitetsmønstre gjennom ulike stadier av søvn. En av de viktige funksjonene som hjernen utfører mens vi sover er å bearbeide og lagre informasjon fra dagen som har gått.

I løpet av REM-søvn, som er den fasen hvor vi drømmer mest, så forsterker hjernen de nevrale forbindelsene mellom ulike deler av hjernen. Dette gir oss bedre evne til å huske og lære ny informasjon. REM-søvn kan også være koblet til kreativ tenkning og problemløsning. Drømmer kan være en integrert del av denne prosessen og kan gi oss verdifull innsikt i vårt ubevisste sinn.

Mens vi sover i Non-REM-søvn, går hjernen gjennom ulike stadier av aktivitet. I den dypeste søvnfasen, forblir hjernen aktiv for å reparere og øke veksten av våre neuralforbindelser. Dette er viktig for å styrke vår hukommelse og generelle kognitive funksjoner.

Enda mer fascinerende er det faktum at hjernen også utfører en form for «renovasjonsarbeid» mens vi sover. Gjennom en prosess som kalles glymfatisk system, skilles metabolsk avfall ut fra hjernen og ryddes ut. Dette kan redusere risikoen for nevrologiske lidelser.

Interessant nok kan også hjernen skape nye tankemønstre og ideer mens vi sover. Dette er grunnen til at vi ofte kan våkne med en ny og frisk perspektiv på et problem eller en situasjon vi står overfor.

Som du kan se, er det en rekke viktige funksjoner hjernen utfører mens vi sover. Det er ulike faktorer som kan påvirke hvor godt hjernen utfører disse funksjonene, inkludert søvnkvalitet, ernæring og livsstilsvalg. Vil du vite mer om drømmer og deres betydning for vår mentale helse, kan du lese artikkelen Hva forteller drømmene oss? Hva er noen av de vanlige trekkene ved drømmer som alle opplever, kan du lese her: Er det noen vanlige trekk ved drømmer som alle opplever?.

Forskjellige reaksjoner i hjernen under forskjellige stadier av søvn

Under forskjellige stadier av søvn skjer det forskjellige reaksjoner i hjernen vår. La oss se nærmere på hva som skjer under hvert av de to hovedstadiene av søvn.

Non-REM-søvn	REM-søvn
I dette stadiet går hjernen over til en mer avspent tilstand, og kroppen blir mindre reseptiv for ytre stimuli. Hjernens aktivitetsnivå reduseres gradvis, og kroppen senker puls og blodtrykk. Dette er fasen der kroppen gjenoppbygger og repareres.	I denne fasen øker hjernen aktivitetsnivået igjen, hjertefrekvens og blodtrykk øker, og kroppen blir mer reseptiv for ytre stimuli, til tross for at den er paralysert. Dette er fasen hvor man drømmer og øyet beveger seg raskt frem og tilbake.
Theta-bølger dominerer hjernen. Dette er bølger som indikerer en avspent tilstand. Hukommelsen konsolideres, og hjernen arbeider med å prosessere informasjon og lagre minner.	Høyere aktivitet i hjernen som kan forstås som en form for vekking. Drømmer skjer i dette stadiet og er knyttet til følelser, erfaringer og minner. Hjernen bearbeider informasjonen som har blitt samlet i løpet av dagen og prøver å konsolidere den i langtidsminnet.
Et av resultater av Non-REM-søvn er en økning i veksthormon, som er sentralt for noen av kroppens helbredelsesprosesser og har en rekke funksjoner i kroppen.	I dette stadium kan kortisol-nivået øke, og det kan medføre økt stress og nervøsitet for de som våkner fra en drøm eller som har mareritt.

Det er viktig å merke seg at hjernen stadig er aktiv selv når vi sover, spesielt når det gjelder å bearbeide og konsolidere minner og informasjon som har blitt samlet opp i løpet av dagen. De forskjellige stadiene av søvn bidrar til forskjellige hjerneprosesser og kan derfor ikke anses som likeverdige i forhold til effektivitet.

Effekter av dårlig søvnkvalitet på hjernen

Mange av oss har opplevd hvordan det er å gå gjennom dagen med en følelse av tretthet og uopplagthet på grunn av dårlig søvnkvalitet. Dessverre kan vedvarende søvnproblemer påvirke hjernen vår på en rekke uheldige måter. Kognitive funksjoner og mentale helse kan påvirkes negativt over tid, og det kan også øke risikoen for alvorlige fysiske helseproblemer. Men hva skjer egentlig i hjernen når vi ikke får nok søvn? La oss utforske dette nærmere.

Kognitiv svekkelse

En av de mest åpenbare effektene av dårlig søvnkvalitet på hjernen er kognitiv svekkelse. Det vil si at vår evne til å tenke, lære og huske ting blir forverret. For å forklare dette nærmere, kan vi se på hva som skjer i hjernen under de forskjellige stadiene av søvn.

Under REM-søvn, når hjernen er mest aktiv og drømmene oppstår, er hjernen opptatt med å behandle og koble sammen informasjon og minner som er samlet inn i løpet av dagen. Manglende eller forstyrret REM-søvn kan dermed føre til problemer med konsentrasjon, hukommelse og læring.

Under Non-REM-søvn, derimot, går hjernen gjennom ulike faser der den bearbeider og konsoliderer informasjon som er samlet inn i løpet av dagen. Dette stadiet av søvn er spesielt viktig for læring og hukommelse, og det er derfor det kan være skadelig hvis det forstyrres av for eksempel snorking eller andre lyder.

Langvarig mangel på god søvn kan også påvirke utviklingen av hjernen og dens funksjon over tid. Dette kan føre til kroniske kognitive problemer som nedsatt hukommelse, dårligere evne til å tenke klart, og en økt risiko for demens og Alzheimer’s sykdom.

Det er derfor svært viktig å sørge for god søvnhygiene og prioritere å få nok søvn hver natt for å opprettholde optimal kognitiv funksjon og generell helse. Noen enkle tips for å forbedre søvnkvaliteten inkluderer å unngå koffein og alkohol før leggetid, øke fysisk aktivitet i løpet av dagen, og etablere en fast og avslappende søvnrutine.

Økt risiko for psykisk sykdom

Dårlig søvnkvalitet kan øke risikoen for utvikling av psykiske sykdommer. Søvnmangel kan føre til en økning i produksjonen av stresshormoner, inkludert kortisol, som kan påvirke hjernen negativt over tid. Dette kan resultere i ulike psykiske helseproblemer.

En av disse problemene kan være økt angst. Ifølge forskning kan mennesker som lider av kronisk søvnmangel ha økt angst i enkelte situasjoner. De kan også oppleve økt irritabilitet og større sjanse for negative følelser som tristhet og sinne.

Depresjon kan også ha en sammenheng med dårlig søvnkvalitet. En undersøkelse viste en sammenheng mellom søvnproblemer og depresjon hos pasienter som lider av kroniske sykdommer. Undersøkelsen viste at de som opplever søvnproblemer store deler av uken, hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle depresjon sammenlignet med pasienter som sov godt gjennom natten.

En annen psykisk sykdom som kan forekomme er bipolar lidelse. Personer som lider av bipolar lidelse kan ha problemer med å regulere søvnmønsteret sitt. Både mani og depresjon kan føre til søvnproblemer, som igjen kan føre til forverring av tilstanden.

Det er viktig å merke seg at det ikke nødvendigvis er dårlig søvnkvalitet som forårsaker de psykiske sykdommene direkte. Det er også mulig at de som allerede lider av psykiske sykdommer kan oppleve søvnproblemer som en del av tilstanden. Likevel kan dårlig søvnkvalitet bidra til å forverre symptomene og øke risikoen for tilbakefall.

Oppsummering:

– Dårlig søvnkvalitet kan øke risikoen for psykiske helseproblemer som angst, depresjon og bipolar lidelse.

– Det kan være en sammenheng mellom søvnproblemer og depresjon, som øker risikoen for å utvikle en depresjonstilstand.

– Personer med bipolar lidelse kan oppleve forverring av symptomene sine på grunn av søvnproblemer.

– Det er viktig å forstå at dårlig søvnkvalitet ikke nødvendigvis forårsaker psykiske sykdommer direkte, men det kan bidra til forverring av tilstanden.

Fysiske helseproblemer

En dårlig søvnkvalitet kan føre til en rekke fysiske helseproblemer. La oss se nærmere på noen av disse.

Mulig helseproblem	Beskrivelse
Mindre evne til å takle stress	Når kroppen vår ikke får den nødvendige mengden søvn, kan det påvirke hormonproduksjonen vår. For eksempel kan det føre til at vi produserer mer av hormonet kortisol, som er knyttet til stress. Dette kan igjen gjøre oss mer sårbare for stressende situasjoner og gi oss en følelse av overveldelse.
Økt risiko for hjerte- og karsykdommer	En rekke studier har funnet en sammenheng mellom dårlig søvnkvalitet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer som høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og slag. Forskere mener at dette kan skyldes at søvnmangel påvirker hormonene som styrer blodtrykket og betennelsesprosesser i kroppen.
Økt risiko for fedme	Mennesker som sover dårligere, har ofte en tendens til å spise mer usunn mat og mindre sunn mat. De kan også ha vanskeligere for å regulere sult- og metthetsfølelser. Dette kan føre til overvekt og fedme, som igjen øker risikoen for en rekke helseproblemer.
Redusert immunsystemfunksjon	Søvnmangel kan svekke immunsystemet vårt og dermed øke risikoen for infeksjoner og sykdom. Dette skyldes at søvnen er en viktig tid for kroppen vår å reparere og gjenopprette seg selv, inkludert immunsystemet.
Økt smertefølsomhet	Forskning har vist at søvn og smerte er sterkt knyttet sammen, og at søvnmangel kan øke smertefølsomheten vår. Dette kan gjøre det vanskeligere for oss å takle kronisk smerte, som kan påvirke vår generelle livskvalitet og føre til flere helseproblemer.

Å få nok søvn av god kvalitet er derfor avgjørende for å opprettholde god fysisk helse. Hvis du opplever søvnproblemer, kan det være lurt å snakke med legen din for å finne ut hva som kan hjelpe deg med å forbedre søvnkvaliteten din og redusere risikoen for disse helseproblemene.
Hva skjer egentlig med hjernen vår når vi sover? Det er en kompleks prosess som fortsatt ikke er fullstendig forstått av forskere. Men en ting er sikkert – søvn spiller en avgjørende rolle i å opprettholde optimal kroppslig og mental helse. Fra REM til non-REM stadier og tilbake igjen, utforsker vi i denne artikkelen hva som skjer i hjernen vår når vi sover, og hvordan det påvirker oss når vi våkner opp.

Ofte Stilte Spørsmål

Hvor lenge bør vi sove hver natt?

Det anbefales at voksne bør sove mellom 7-9 timer hver natt.

Hva skjer hvis jeg ikke sover nok?

Dårlig søvnkvalitet kan føre til kognitiv svekkelse, økt risiko for psykisk sykdom, og fysiske helseproblemer.

Hva er en normal søvnsyklus?

En normal søvnsyklus består av 5 stadier, inkludert REM- og non-REM-søvn, som gjentas ca. hver og en halv time.

Hva er REM-søvn, og hvorfor er det viktig?

REM-søvn står for Rapid Eye Movement-søvn og er den perioden hvor hjernen er mest aktiv og drømming oppstår. Det er viktig for konsolidering av minner og emosjonelt velvære.

Hva er non-REM-søvn, og hvorfor er det viktig?

Non-REM-søvn består av 4 forskjellige stadier av dyp søvn. Det er viktig for fysisk hvile og reparasjon av kroppen og hjernen.

Hvorfor har vi drømmer?

Drømmer oppstår i REM-søvn. De hjelper hjernen med å behandle og konsolidere minner og læring og kan også være en måte å takle stress og frykt på.

Kan jeg trene hjernen min mens jeg sover?

Det er ikke bevis for at hjernen kan trenes mens vi sover, men det er viktig å få nok søvn for å opprettholde god hjernefunksjon og mental helse.

Kan min sovestilling påvirke hjernen min?

Din sovestilling kan påvirke kvaliteten på søvnen din og indirekte påvirke hjernens funksjon. En god stilling er en som gir optimal støtte til nakke og rygg.

Kan jeg gjøre noe for å forbedre søvnkvaliteten min?

Ja, det er mange ting man kan gjøre for å forbedre søvnkvaliteten, inkludert å etablere en fast rutine, skape et rolig sovemiljø, og unngå stimuli før sengetid.

Hva er en søvnforstyrrelse?

En søvnforstyrrelse er en tilstand der en person har problemer med å sovne, sove igjennom natten eller få god søvnkvalitet. Det kan være forårsaket av en rekke årsaker, inkludert fysisk eller psykisk sykdom, medisinering eller livsstilsfaktorer.

Referanser

• søvn – Store medisinske leksikon
• Hjernen og søvn – Hjernerådet